Navn: Tia Fullua Luk Madine
Andre identiteter: Corria Taysiri, Bri Talanis Vox, Fallas
Alder: 26?
Rase: Menneske
Hjemverden: CoCo Town, Coruscant, Core
Temasang: Muse - Guiding Light
stats
Table of Contents
|
Historie
Bakgrunn
I år -20 BBY ble Tia født til en verden som i løpet av nærliggende fremtid ville bli farlig for henne. Allerede året etter kom Ordre 66, som skulle eliminere alle jedier fra galaksen. Crix Madine visste ikke om barnet ville arve sin mors følsomhet for Kraften, men tok ingen sjanser, og besluttet at de måtte gjøre hva de kunne for å skjerme henne fra denne trusselen. Barnet ble dermed etterlatt på Coruscant, i nærheten av en duresisk families landlige hjem. Da durosene Bysos og Ena oppdaget menneskebarnet som krøp omkring alene, tok de henne raskt til seg. Til å begynne med forsøkte de å finne ut hvor hun hadde kommet fra, men da verken foreldre eller spor meldte seg, ga de opp og omfavnet Tia som en av sine egne, og valgte å oppdra henne sammen med sine durosbarn. Hele familien lot seg sjarmere av Tias glade pludring og gode humør, og barnet selv følte seg aldri utenfor eller annerledes. Hun vokste opp som midterste barn i en familie av duroser, og følte seg som en duros. Hun la merke til at hun var annerledes, men lot seg ikke plage av det; hun elsket sin familie grenseløst likevel. Det duresiske navnet de hadde gitt henne i tillegg, Fullua, var et navn hun var stolt av, og brukte like ofte som sitt første navn. Sjeldent tenkte hun på hvem hennes biologiske foreldre kunne være og hvorfor de hadde forlatt henne, for hun visste at hun ikke ville få svar uansett. I stedet valgte hun å fokusere på alt det gode hun hadde i livet, og var takknemlig for det.
Som hos de fleste duroser, åpenbarte det seg også hos Tia en særdeles god evne til å fly. Etter noen øvelsesturer med far Bysos ble dette lagt merke til, og man begynte å tenke at hun kunne ha gode framtidsutsiker som pilot, for eksempel hos Imperiet. Hun var bare 13 år gammel da hun ble tatt inn til trening ved det Imperielle Akademi, hvor hun fikk både utdannelse, pilottrening og kamptrening. Tia lærte fort på akademiet, men ingenting utmerket hun seg bedre i enn flyging. Det ble tidlig snakk om at hun skulle få spesialtrening innen dette feltet, og det var hevet over enhver tvil at hun hadde en lysende fremtid framfor seg. Helt til den dagen hun fikk nyss i at hele hennes familie hadde forsvunnet sporløst. Hun tok ut permisjon fra akademiet for å undersøke saken, men møtte veggen. Da begynte hun å mistenke at ryktene om Imperiet kanskje hadde noe for seg, og valgte å ikke returnere. I stedet ønsket hun å vie sin tid på å finne sin tapte familie, og fikk dermed utlyst en bounty på seg for å ha stukket av fra akademiet.
Dette bragte henne til Corellia. Uten verken kreditter, skip eller venner var hun uviss på hvordan hun skulle komme seg noe sted. Hun fikk seg arbeid som pilot i planetes militære flåte, CorDef, og i mellomtiden ble hun kjent med den noe gretne og hissige twi'leken Ayala. Disse to ble fort svært gode venner; Ayalas temperament passet godt til Tias muntre og tålmodige lynne. Arbeidet i CorDef tok imidlertid en brå slutt da imperiet begynte å lete etter henne også her. Hun droppet jobben, men forble på planeten.
Emancipation
Det var mens hun befant seg på Corellia og så etter oppdrag som pilot at hun tok tilnavnet Luk, som på duresisk betød nettopp "pilot". Det var også her hun møtte Kaptein Keyan Pressin, en kjekkas som nylig hadde fått sitt eget skip, Emancipation, men som ikke ante hvordan han skulle fly det. Slik gikk det til at hun ble ansatt som hans pilot, og etter at hun nevnte at hun hadde en god venninne som var en særdeles dyktig mekaniker, tok det ikke lang tid før Ayala også ble ansatt. En periode herjet dette trekløveret litt rundt sammen, før kapteinen ansatte den blaserte og gretne doktor Rebo Joon. Tia så det nærmest som en personlig utfordring å få doktoren til å bli litt mer vennlig og omgjengelig, uten å ane hvor stor effekt dette faktisk ville få i fremtiden.
Gjennom en lengre periode på flere år jobbet hun sammen med Keyan, Ayala og Joon, i det som viste seg å skulle bli et interessant men krevende liv. Etter en sjelerystende opplevelse på planeten Thule, ble hun gjort oppmerksom på at hun var følsom for Kraften, og hun fikk vite hvor ufordelaktig dette var for henne. Stadig oftere fant hun seg i mer alvorlige og livstruende situasjoner enn bare det å fly skipet, og til tross for at hun aldri likte å skade andre, og i alle fall ikke drepe noen, innså hun at det var visse ting som måtte gjøres. Det ble mer og mer tydelig at crewet på Emancipation var blitt etterlyste fiender av Imperiet, og at de i større grad motarbeidet keiser Palpatine og hans regime. Selv om hun i utgangspunktet forstod at Imperiet ikke var noe bra, og var innstilt på å gjøre det hun kunne for å motarbeide keiseren, fant hun også ekstra motivasjon i tanken på sin tapte familie, som hun ennå ikke hadde klart å finne. I en periode fant hun også ekstra motivasjon i sine spirende følelser for kaptein Keyan, som ga henne lyst til å vise hva hun var god for, og å gjøre sitt ytterste. Keyan på sin side kunne ikke vært mindre interessert, noe selv Tia la merke til. Hun forsøkte derfor etter beste evne å skjule sine følelser, og dette resulterte naturligvis i at alle fikk det med seg. Uvitende om doktor Joons tiltagende følelser for henne, lot hun seg fange av en forestilling om at Keyan en dag ville forstå at det var hun som var hans livs kjærlighet - en forestilling som hun egentlig ikke trodde på selv, men ikke klarte å gi opp håpet om.
Fallas
Da Keyan valgte å forlate Emancipation for å fordype seg i diplomatiske forhandlinger, fikk hun imidlertid andre ting å tenke på. Den ithorianske jediridderen Noonan Bendon ble etter hvert fast passasjer på skipet, og tok det på seg å veilede henne i bruken av Kraften. Tia la mye fokus på den krevende oppgaven å mestre sine evner og sin forståelse for jedikoden, og i løpet av arbeidet med dette falmet den tidligere forelskelsen for den fraværende kapteinen. Om følelsene hennes ikke hadde forsvunnet i løpet av den lange perioden uten kapteinen ombord, døde de i alle fall for godt i løpet av den lange perioden hun var fanget av den mørke Kraft-brukeren Sarkan. Denne perioden markerte slutten på en epoke for Tia. Sarkan ga henne navnet Fallas, for å gjøre det lettere å bryte med den hun var før hun ble fanget. Hos Sarkan ble hun presset mot den mørke siden, og mistet sin uskyldighet – ikke bare i handling, men også i tanker og følelser. Over flere måneder lot hun seg styre av sinne, frykt, hat og et stadig voksende ønske om makt. Som Fallas var Tia egoistisk, brutal og nådeløs. Hun var villig til å gjøre hva som helst for å bli mektigere i sin bruk av Kraften, og lærte seg flere evner som trakk fra den mørke siden. Noen av disse evnene har hun fortsatt, og selv om hun har bestemt seg for å aldri bruke dem igjen, hender det tidvis når nøden er stor.
Det var i løpet av denne tiden, og med dette som mål, at hun henrettet sin adoptivfar, durosen Bysos. Hun har aldri tilgitt seg selv for dette.
Det viste seg imidlertid at det fremdeles fantes fragmenter av hennes tidligere selv. Under et oppdrag på Corellia, hvor hun uventet møtte på sine gamle venner, fikk hun ordren om å henrette Dr. Joon. Hun klarte ikke å følge denne ordren, og dette kostet henne den høyre armen. Etter at kampen var utkjempet ble hun så tatt med tilbake til GLCs base, hvor hun over noen måneder satt som fanget i en celle; delvis fordi Keyan var forsiktig, og delvis fordi hun ønsket det selv. I løpet av denne tiden kjempet hun en hard indre kamp mot seg selv, og ble godt støttet av Joon hele veien. Hun var utrolig takknemlig for at han alltid var til stede når hun trengte noen å snakke med, gråte til, eller kjefte på, og uten at hun selv forstod det, utviklet denne takknemligheten seg gradvis til noe mer. Da hun ble oppmerksom på Joons følelser for henne var hun først litt forvirret og usikker, og visste ikke helt hvordan hun skulle gripe an situasjonen, da Joon åpenbart ikke hadde tenkt å gjøre noe. Deretter fulgte en periode med mye keitete usikkerhet fra begge parter, hvor ingen egentlig var sikre på hvor de befant seg i forhold til hverandre. Det var første etter det dramatiske oppdraget på Cydon, hvor Sarkans prosjekt ble stanset og styggen selv ble tatt av dage, at forholdet kunne bevege seg framover. Det var også etter dette oppdraget at Tia begynte å finne tilbake til seg selv, og bli klar til å legge Fallas bak seg.
Nyere tid
Bruddet
Etter de strevsomme månedene hvor Lag 1 var strandet på Cydon, tok alle en velfortjent liten ferie. Dette var en vidunderlig tid for Tia, hvor hun tilbragte mye tid sammen med Joon og endelig følte at livet gikk i riktig retning igjen. Denne lykkefølelsen varte fram til hun oppdaget at hun var blitt gravid. Overbevist om at Joon ikke ville like dette, valgte hun å reise vekk for å oppfostre barnet alene, da hun ikke klarte å terminere svangerskapet. Dette viste seg å være en lite gjennomtenkt og irrasjonell handling, som førte til at hun krasjet på planeten Achillea med alvorlige skader, blant annet en hodeskade som førte til midlertidig hukommelsestap. I flere måneder ble hun boende på den planeten sammen med sin nye lege, Korlan Hym, som hun innledet et forhold til, uten å huske hvem hun egentlig var eller hvor hun kom fra. Da Joon en dag plutselig dukket opp på døren deres, ble livet igjen snudd på hodet. Etter å ha blitt forklart at både Imperiet og dusørjegere var etter henne, og at dette innebar risiko for alle rundt henne, valgte hun å forlate Achillea og bli med Joon tilbake til basen. Tilbake i kjente omgivelser gikk det ikke lang tid før hun begynte å huske det kjente, og hun fikk noen gode uker sammen med Joon mens hun både gledet og gruet seg til fødselen – hun hadde lenge ant at noe ikke var helt som det skulle. Komplikasjonene viste seg til slutt å være verre enn hun hadde fryktet, og fødselen endte med barnets død. Tapet av sønnen gikk hardt inn på begge, og Joon valgte å takle dette ved å distansere seg fra Tia, og å umiddelbart reise bort på et farlig og langvarig oppdrag. Denne avgjørelsen førte til en heftig krangel mellom dem kvelden før han dro, hvor Joon provoserte Tia til å bruke den mørke siden av Kraften mot ham. Hun lyktes i holde tilbake sinnet, men ble så skremt over hvor nære på det hadde vært et øyeblikk, at hun umiddelbart etter forlot rommet, oppløst i tårer, og livredd seg selv.
Etter at Joon dro sin vei, fant Tia det vanskelig å oppholde seg på basen uten noe særlig å gjøre. Hun ba derfor Keyan om lov til å låne et skip og reise ut for å spore opp sin duresiske familie, noe hun fikk. Gjennom flere måneder reiste hun omkring på spor etter informasjon og ledetråder, for det meste alene i hyperrommet. Mye av denne tiden ble brukt til meditasjon, og da hun til slutt møtte opp med både Keyan, Joon og Ayala igjen, var hun mer som sitt gamle selv enn hun hadde vært på lenge. Hun hadde allerede tilgitt Joon for det som skjedde under krangelen, og for at han dro, og var klar til å gjenoppta forholdet med en ny start. Stor ble derfor frustrasjonen da Joon ikke var med på dette, og gang på gang avviste henne i løpet av oppdraget de da utførte på Ryloth, og i senere tid. Tia aksepterte til slutt at Joon ikke ville ombestemme seg, og begynte å deite andre fra GLC i et desperat forsøk på å komme over hjertesorgen. Hun lærte seg å undertrykke sine følelser mer enn å faktisk la dem forsvinne, og dette ble lettere da hun møtte løyntnant Race Salaros, som etter hvert ble hennes nye kjæreste.
Fanget igjen
I etterkant av et bombeoppdrag med skvadron Justice, ble Tia holdt fanget av Joons nemesis, Aemon Daragon. GLC-styrken ble ovveraskende angrepet av Daragons TIEs, og Tia ofret seg selv for å gi de andre dekkild til å unnslippe. Takket være Tias evner bak spakene og en delvis tilsiktet Pressin-manøver, er mesteparten av skvadron Judgement levende i dag. Tia forventet å miste livet, men klarte å skyte seg ut da hennes Y-wing ble ødelagt. Dette ga henne en måned med både fysisk og psykisk tortur, hvor hun gradvis mistet håpet om at noen ville komme for å hjelpe henne. Det var en ganske ødelagt Tia som til slutt ble funnet av Keyan, Joon og Race. Den beste behandlingen hun kunne fått i etterkant fikk hun imidlertid aldri, da Joon bestemte seg for å stikke fra vennene sine for å hevne seg på Daragon. Halvannen uke senere ble han funnet igjen, dødelig skadet, og bragt tilbake til basen. Tia valgte å ikke besøke ham på medbayen, og brukte lang tid på å tilgi ham; måneder gikk uten at hun initierte noen kontakt. Fangenskapet hadde preget Tia mer enn hun ga uttrykk for, og hun snakket sjeldent om det som hadde foregått hos Daragon. Hun ville helst prøve å glemme.
Bri Talanis Vox
Helt siden Tia under påvirkning av Sarkan henrettet unge Winter Beltane har Beltane ønsket hevn. Han har krevd av Keyan at hun skal overleveres og henrettes – og Beltanes støtte til Alliansen var avhengig av at Keyan etterkom dette kravet. Keyan besluttet derfor å gi Beltane sånn cirka det han ønsket, ved å få konstruert en Human Replica Droid av Tia som ble tatt med til Beltane og "drept". I mellomtiden ble den virkelig Tia lagt under kniven for å få nye øyne, og ny identitet. Planen var at Tia etter hvert skal få et helt nytt utseende, men inntil videre holdt hun ansiktet skjult bak en rustning med maske som bare viste øynene, og poserte som leiesoldat. Soga sier videre at leiesoldaten Bri Vox ble besatt av en ond sith, og forsøkte å kjempe seg ut av palasset på Mon Calamari ved bruk av en mørk dobbeltsidig lyssabel. Hun ble imidlertid overmannet og omkom i basketaket.
Jakten på Togorias sverd
Etter at Imperiet klarte å spore opp GLCs base og utslette den, ble Tia sendt for å assistere i et nytt oppdrag. Sammen med Joon, Koth, Tathis, og den nyansatte barabelen Revok Tesar, dro hun til Revoks hjemplanet Barab. I løpet av første natt hadde Tia en rar drøm, og ble vekket av en amper Koth morgenen etter, da hun tydeligvis hadde vært unormalt aktiv i søvne, med både bytting av soveplass og avkledning. I løpet av resten av oppholdet hadde hun noen flere snurrige drømmer, men i det minste sluttet hun å gjøre ting i søvne. I stedet klarte hun å bli forgiftet av små, søte øgler mens gruppen slo leir i en hule for en dag. Situasjonen rakk heldigvis aldri å bli livstruende, men det var en svært medtatt Tia som sovnet på skuldra til Koth etterpå. Ekspedisjonens mest dramatiske og traumatiske øyeblikk for Tia var dog da hun ble spist av et gigantisk beist i den mørke slemjungelen. Mot alle odds klarte hun såvidt å overleve prosessen, og brukte sine siste krefter på å skjære seg ut av magesekken på monsteret før hun mistet bevisstheten og såvidt unngikk døden, takket være litt (ikke akkurat optimal) medisinsk assistanse fra Joon. Det tok henne et par netter å komme seg etter dette, før gjengen for alvor kunne begynne arbeidet med å finne sverdet. Etter å ha mast seg til å bidra med utgraving, fant de fram til et område av en hule hvor Tia følte at det var et eller annet. Etter at Tia hadde fått syner om hva som hadde foregått i tronsalen, og skildret disse til resten, brukte alle litt tid på å lete rundt etter sverdet. Koth fant det til slutt, og ble igjen for å snike det med seg i all hemmelighet, hvorpå det oppstod en uventet åndelig aktivitet. Selveste Noonan Bendon dukket opp og vernet hårballen mot den voldelige spøkelsesbarabelen. Tia ble henrykt over å se Noonan igjen, men gleden var kortvarig da han forsvant nesten like fort som han kom, etter å ha gitt henne advarselen om å være forsiktig. Omtrent fem minutter senere forsøkte hun å grille en annen mørk kraftbruker, fordi han tilsynelatende nettopp hadde drept Joon. Kampen var dømt til å mislykkes, men grunnet pussige omstendigheter ble bordene snudd, og fienden slått ned. Hun rakk aldri å reflektere over hvorfor Koth hadde våpenet som hun selv en gang hadde tatt fra Pol Virten, men da hun plutselig fikk det kastet mot seg, brukte hun det svært godt, og var lite gira på å gi det fra seg igjen etterpå. Det kom godt med til å verge seg med da barabelen Revok mistenkte at hun var Fallas, og gikk til angrep. I ettertiden angret hun imidlertid på at hun ikke lot seg bli hugget ned. Hun skammet seg over å enda en gang ha tydd til den mørke siden, og kunne omtrent føle på kroppen at Noonan var skuffet over henne. Hun føler seg direkte ansvarlig for at Revok ble skutt ned av Koth og Joon, og så etterlatt i hulen som var i ferd med å rase sammen, og har dårlig samvittighet for dette også. Hun skulle helst ønske hun aldri hadde blitt med til Barab 1 i det hele tatt.
Corria Taysiri
Tias tredje identitet, etter at Vox ble kjent som "hun som ble besatt av en sith og som ble drept i kamp på grunn av det". I motsetning til Vox, var imidlertid Corria ingen leiesoldat ikledt rustning. Corria ble resultatet av den den avsluttede plastiske kirurgien på Tia, og var en ganske pen, grønnøyd og rødhåret ung dame, med en nese så perfekt at man nesten skulle tro den var konstruert … Hun var kun innom Keyan i kort tid på Mon Calamari, før hun skilte lag med ham og Joon mens de var på reise. Avskjeden var imidlertid ufrivillig; ledet av Dewbacka troppet en gruppe jedier og padawaner opp for å hente inn Corria/Tia, da de mente hun var for farlig. Det hjalp neppe på deres beslutning at hun hadde blitt besatt av en sith-ånd og nylig hadde angrepet vennene sine; blant annet var det her Joon fikk skuddskaden i ryggen som gjorde ham halt. Til tross for Keyans protester tok de henne med uten å si hvor de skulle; Corria/Tia selv var bevisstløs mens dette foregikk. Etter nesten halvannen måned kom hun tilbake, ikledt mye enklere reiseklær, med kun et par centimeter av hår på hodet, og avskåret fra Kraften. Først da hun søkte trøst hos Joon, og fikk det, klarte hun å tilgi ham for hendelsene med Daragon.
Atonement
En roligere tid fulgte, og både Keyan og Joon fikk plutselig hver sine små familier å ta seg av. Tia følte seg overflødig og ensom; Keyan var svært travel, og Joons datter avskydde henne. Dette førte til at hun i all hemmelighet gikk til anskaffelse av skipet Atonement, for å kunne tjene bedre for firmaet deres, med håp om å hjelpe Keyan og Joons situasjoner på den eneste måten hun kunne tenke seg - økonomisk. Joon og Keyan ble imidlertid ikke spesielt glade da de fant ut av hennes siste påfunn, og Tia lærte igjen på den harde måten at det alltid er greiest å bare være ærlig.
Profetien
Til tross for uenighetene i relasjon til skipet Atonement, klarte Tia og Joon i etterkant å finne tilbake til hverandre igjen. Dette gjorde Tias liv betraktelig bedre, og for en stund følte hun seg særdeles tilfreds og lykkelig - helt til hennes gamle kompis Droch dukket opp og fortalte at hun skulle dø snart, og at det ville redde mange liv at hun gjorde det. Det var ikke en trussel, men en profeti, som han hadde mottatt gjennom Kraften. Uten grunn til å tvile på chissens ord, aksepterte hun dette budskapet så lett som bare en person med lite visdom kan, og iverksatte øyeblikkelig forberedelser til sin kommende død. Hun sørget for å oppsøke gamle Crix Madine for å informere om situasjonen og å ta farvel, og gjorde sitt beste for å få Atonement unna farlig gjeld. Alle eiendeler av verdi (for henne - ikke nødvendigvis for andre) ble testamentert til Keyan og Joon, og til slutt spilte hun inn holobeskjeder til Joon, Keyan og Ayala, med en siste hilsen.
Tia hadde akseptert hva som skulle skje, og forberedt seg så godt hun kunne. Det øyeblikket hun innså at tiden var kommet farlig nær, følte hun seg likevel ikke noe videre forberedt lenger, og ønsket mer enn noe annet at profetien skulle være feil. Hun ville slettes ikke dø. Hun ville leve, for Keyan, for sin far, for sine venner, og mest av alt for Joon. Hun beholdt håpet til siste stund, helt fram til Kadrian boret lyssabelen sin gjennom Tias hjerte, hvorpå hun ble liggende igjen i en kollapsende hule på planeten Ruusan. Det ble senere gjort forsøk på å grave fram kroppen hennes, men uten hell.
Gjenoppstandelsen
Det var slettes ikke merkelig at liket hennes ikke ble funnet, ettersom det har vist seg at hun faktisk ikke var død. Nesten et år etter hendelsene på Ruusan ble Tia funnet igjen - helt tilfeldig på en ganske kjip planet hvor hun led under fullstendig hukommelsestap og levde kun for å beskytte det eneste hun hadde igjen; et ungt spebarn. Hun slo godt fra seg for å beskytte avkommet, men ble til slutt tatt ned og bragt med til jedienes nye skole. Barnet døde brått og brutalt da Joon brukte mørke krefter under kampen.
Den første tiden på jediakademiet var forvirrende og utrygg for Tia. Måneder gikk hvor hun gradvis husket mer av sin fortid og hvem hun var; minnene fra tiden etter Ruusan har imidlertid vært like fraværende. Ansiktet hennes, som hadde vært helt knust og ødelagt etter den kollapsede hulen, fikk en kirurgisk fornyelse, og det var hennes eget, virkelige ansikt hun fikk tilbake. Hun sluttet å kalle seg Corria, og ble Tia igjen. En Tia som hadde fått tilbake sin kontakt med Kraften, nå sterkere enn noen gang.
Durosjakten fortsetter
Jedimestrene ved akademiet, kanskje først og fremst Luke, ønsker å hjelpe Tia med å jobbe gjennom traumene og hukommelsesutfordringene. Hun får derfor av og til lov til å reise ut for å prøve å finne resten av sin savnede familie. Hittil har hun funnet, møtt og skværet opp med eldstebror Forim, som er piratkaptein over en flåte, og nylig funnet storebror Theimos - på en måte. Sistnevnte viste seg å være svært vanskelig å både finne og få tak på. Selv hun på et tidspunkt hadde ham innen synsvidde, fikk hun ikke faktisk møtt ham og snakket med ham, noe som i verste fall kan føre til at han blir funnet og drept av Keyans folk. Tia føler selv at hun sviktet i sitt forsøk på å nå fram til ham, og klandrer seg selv for at livet hans nå er i stor fare.
Indre og ytre
Styrker
Tias mest framtredende og positive persnlighetstrekk er hennes optimisme. Hun har en ukuelig tro på at ting vil gå bra til slutt, og på at alle har noe godt i seg. Hun ser andre personers forsonende trekk, selv der hvor andre ikke finner noe som helst. Akkurat det er forsåvidt en styrke med modifikasjoner – noen ganger ser hun rett og slett noe godt der det faktisk ikke finnes, noe som gjør henne til et lett offer for svik, bedrag og generell luring. Tia er svært lojal og hengiven til sine venner, og vil alltid gjøre sitt ytterste for å hjelpe med hva enn det måtte være. Hun har ingen betenkeligheter ved å risikere både liv og lemmer for andre, noe hun har bevist opptil flere ganger. Tia har en særdeles tilgivende natur, og en egen evne til å leve i øyeblikket. Dette gjør at hun over de siste årene har tålt mer motgang, svik og smerte enn folk flest opplever gjennom et helt liv.
Svakheter
Siden fallet til den mørke siden, har hun ikke vært like sprudlende og gladlynt som hun pleide å være. Det er ikke helt borte heller, men humøret hennes har i større grad blitt vekslende, og hun er mer følsom nå enn hun pleide å være. Både positive og negative følelser forsterkes, så hvis noe går henne imot føler hun det nesten som om hele verden raser sammen rundt henne. Hun plages også av samvittighetskvaler over ting hun gjorde som Fallas, og over sin førset sønns død – hun hadde trolig ikke fått noen fødselskomplikasjoner hvis hun ikke hadde stukket av og kræsjet skipet. Hennes største svakhet (og samtidig styrke) er kanskje hennes følelser for Joon, som aldri synes å forsvinne helt, uansett hvor hardt hun prøver.
Utseende
Tia er en pen jente, med en veldig tight fysikk, noe blant andre Keyan og Joon har lagt merke til. År i skuddlinjen har imidlertid satt sine spor. Hun har flere mindre alvorlige blasterburns, et grovt sydd arr på toppen av skallen, en kybernetisk arm fra like under skulderen, og et kybernetisk bein fra litt under hofta. Hun har et arr under høyre bryst etter å ha blitt spiddet av en bjelke da hun kræsjet på Thule, samt arr etter keisersnitt. Hun fikk ingen merker fra da hun ble skutt i buken med en flechettelauncher i Alderaan-feltet; i stedet førte dette til frostskader, som gjør at hun nå fryser veldig lett på magen. Etter en rekke plastiske operasjoner i forbindelse med tidligere identitetsskifter, har hun nå fått igjen sitt eget, opprinnelige utseende.
Relasjoner
Rebo Joon
Første gang Tia møtte den sure doktoren, fant hun ham både interessant og til dels komisk underholdende i sin grettenhet. Til tross for frekke kommentarer og en noe fornærmende tone fra doktorens side, bestemte hun seg for at hun likte ham og ville finne ut mer om hva som skjulte seg under skallet han omga seg meg. Over lengre tid prøvde hun etter beste evne å sosialisere, stille spørsmål, finne ut av fortiden hans, og generelt være en god venn. Dette skulle vise seg å få større konsekvenser enn hun kunne ane, da Joon senere utviklet sterkere følelser for Tia, uten at hun selv var oppmerksom på det. Det skulle gå lang tid før Tia følte det på samme måte selv. Først etter at hun var kommet tilbake fra fangenskapet hos Sarkan, og Joon var den som støttet henne gjennom en lang og vanskelig periode, tiltok hennes aktelse for ham, med grunnlag i en dyp takknemlighet. Siden da har forholdet deres vært som en berg-og-dalbane, hvor Joon har såret henne grundig ved flere anledninger, men følelsene hennes har gjennom hele turen vært uforandret. Hun tilga ham for forsøket på å framprovosere henne til å bruke den mørke siden av Kraften, og hun tilga ham for å dra sin vei når hun trengte ham mest, etter sønnens død. Hun tilga ham også for å konsekvent avvise henne over en lengre periode, og hun tilga ham omsider etter at han lot seg styre av hevntørst og etterlot vennene sine da de trengte ham som mest.
Etter en lengre periode med et ustabilt og utrygt ikke-forhold, viste relasjonen endelig tegn til å stabilisere seg, da Tia presset Joon over en emosjonell grense og tok initiativ til en lengre og oppklarende samtale. Hun erkjente at hun aldri ville slutte å elske doktoren og at hun ikke kunne tenke seg en tilværelse uten ham, og bestemte seg samtidig for å tro ham da han hevdet det samme. Hun var fremdeles usikker på hva slags fremtid de eventuelt kunne få sammen, men enn så lenge nøyet hun seg med å treffe ham så ofte hun kunne, mellom sine oppdrag med Atonement. Etter at hun fikk Joon til å ta ordet "forhold" i sin munn, slo hun seg mer til ro med den daværende situasjonen, og hver gang de møttes var hun svært flink til å uttrykke hvor mye hun hadde savnet sin kjære.
Akkurat idet forholdet begynte å se lysere ut, fikk det en brutal slutt da hun angivelig "døde" på Ruusan. Nesten et år senere har det imidlertid vist seg å ikke helt stemme, og returen til livet har slettes ikke utartet seg slik Tia i begynnelsen hadde håpet og forventet. Etter mangfoldige forsøk på å prate med Joon og overbevise ham om at det gamle forholdet kan gjenopplives, har hun omsider innsett at dette ikke er noe doktoren ønsker, og har dermed gitt opp og trukket seg helt tilbake.
Keyan Pressin
Den stormannsgale general-prins-senatoren var bare en skipskaptein som ikke hadde peiling på skip første gang hun møtte ham. I en periode av livet hvor Tia ikke var helt sikker på hvor hun skulle dra eller hva hun skulle gjøre, kom denne kjekkasen flyvende inn og hyret henne som sin pilot. Dette har hun alltid vært takknemlig for, og hun har gjennom årene som har gått satt stor pris på Keyans lojale vennskap. Hun overrasket seg selv da hun etter noen måneder på skipet Emancipation ble forelsket i kapteinen, men dette ga seg etter ikke så lang tid, da hun forstod at han aldri ville føle det samme. Hun er dypt takknemlig for alt han har gjort for å hjelpe henne, og vil ikke nøle et øyeblikk for å trå til med hva enn han måtte be henne om. Ingen av dem snakker høyt om hyperspacehendelsen, selv om Keyan fortsatt mener han "could have tapped that".
Keyan har vært Tias klippe gjennom flere år, og var en av få personer hun husket rimelig tydelig etter å ha "gjenoppstått fra de døde". Hun ble først veldig glad for å se ham igjen da han besøkte jediordenens skole, men forstod fort at noe var radikalt forandret også på denne fronten. Hun syntes det var trist å se en Keyan som mer enn noe annet virket sliten og oppgitt, og sliter med skyldfølelse over at litt av dette muligens kan ha noe å gjøre med henne og dumme ting hun har gjort tidligere i livet. Da han uventet dukket opp for å hjelpe henne med å finne nok en bror, ble hun både overrasket og glad. Deres siste lille eventyr sammen ga henne tilbake håpet om at de en dag kan bli like gode venner igjen som før - til tross for at Keyan nå prøver å få broren hennes drept.
Ayala Secura
Haledyret som tidligere var hennes beste venninne, og den første hun ble kjent med på Corellia, men som siden bestemte seg for å forlate skipet og gjengen opptil flere ganger. Tia brukte lang tid på å komme over dette, men tilga Ayala da hun kom tilbake til slutt. Tilliten ble imidlertid fullstendig knust på Ryloth, da Ayala igjen dumpet sine venner for å bli igjen sammen med sin onde bror Firith. Tia foretrekker å ikke tenke så mye på Ayala, da dette bare gjøre henne trist, frustrert og skuffet. Ikke bare fordi hun selv føler seg sveket, men også fordi hun ikke liker hvordan dette har affektert Keyan.
Leo Zahn
Denne gorillaen i dress var alltid en nyttig støttespiller å ha med seg i voldelige situasjoner, som Tia aldri rakk å bli ordentlig kjent med. Likevel likte hun å ha ham i nærheten, og skjønte aldri hva folk pratet om når de snakket om at han var en ond jævel. Hun er rimelig sikker på at det var ham hun møtte på skipet Cold Science, og som forsøkte å drepe henne. Hun er svært trist over å ha mistet ham enda en gang, og føler hun har sveket ham, men snakker ikke om dette med noen.
Noonan Bendon
Tia likte alltid denne snegla veldig godt, selv om hun ikke bestandig helt skjønte hva han snakket om. Han lærte henne om Kraften, meditasjon, jedikoden, og te. Hun sørger dypt over at han ofret seg for at crewet skulle unnslippe en dramatisk situasjon som hun selv var dels skyld i. Siden hans død har hun en gang i blant hørt hans berømte «hmmmmm»-er, ofte i forbindelse med at hun har gjort noe dumt eller bra. Hun liker tanken på at han ikke er helt borte likevel, og håper det betyr at hun kanskje får møte ham igjen når hun en dag dør selv.
Racin "Race" Salaros
Tias tidligere kjæreste av en smørkjekkas, som dumpet henne på svært lite hensynsfullt og elegant vis kort tid etter hennes siste identitetsskifte. Selv om bruddet kom overraskende på henne, og selvfølgelig var sårende, har hun i ettertid innsett at det som ble mest såret var stoltheten hennes. Hun har forstått at Race mer enn noe annet var en "erstatning" for Joon, og en som hun holdt sammen med mest fordi hun ikke hadde noen andre. Hun hadde litt dårlig samvittighet for dette, og føler seg i bunn og grunn mest lettet over at forholdet nå er over.
Sitater
"Tia Madine er død."
"Vent litt, jeg fikk en idé. Den er kjempebra!"
Til Keyan: "Alt under kontroll, kaptein!"
Etter en god del terapi:
Tia: "Sarkan drepte den Tia jeg pleide å være. Vet ikke helt hvem jeg egentlig er lenger."
Joon: "Du er m… eh, vår Tia, og det holder foreløpig."
Tia: "Ok. Greit. Det kan jeg leve med."
Tia: "Hvor stor sjanse tror du det er for at noen kommer og vil drepe oss nå?"
Joon: "Ca søtti/tretti? For?"
Tia: "Søtti/trett, såpass…?"
Joon: "Det er da ganske gode odds til oss å være."
Til Joon: "Jeg vet andre ting du kan gjøre med kjeften som du ikke kan gjøre med blasterpistolen."
På Cydon, under en diskusjon om det å sette seg selv i fare:
Joon: Jeg vil at du slutter med dette!
Tia: *sint* Tving meg!
Keyan: *glise* Ja, tving henne, doktor.
Etter bordingen av Cold Science:
Tia: Zahn er i live!
Ayaala: Har du møtt ham?
Tia: Ja. Han skjøt meg i hodet.
Joon (tørt): …og det gikk jo bra, ser jeg.
Keyan (muntert): Ingen vitale organer skadet!