Navn: Rebo Joon
Aka: Dr. Gerion Yusaarian (dekkident), "Vazhalr" ("Slakteren" på bothansk)
Alder: 33
Rase: Menneske/cyborg
Hjemverden: Pols Anaxes, Anaxes, Core
Stilling: Lege og drapsmaskin
Temasang: Muse - "New Born"
"It's the principle of the thing. You protect the ones you love. You don't ask their permission, you ask your conscience. Your heart, as it were. You don't let your guard down, you're, well… 'Ever Vigilant'."
Table of Contents
|
Historie
Bakgrunn
Født på militærplaneten Anaxes i 28 BBY som enebarn. Sønnen til Zylus og Mira Joon var lettere ved fødselen enn spebarn normalt skal være, og det tok lang tid før han kom opp i en tilnærmet normalvekt. Dette til tross hadde han allerede som barn en velutviklet intelligens, hvilket gjorde at han ble plaget på skolen, noe som ikke hindret ham i å skaffe seg selv mer trøbbel ved å være smart i kjeften. I oppveksten hadde han få nære venner, men en av dem var en nabojente ved navn Leeva Talann.
I tenårene forelsket Rebo og Leeva seg. De giftet seg i år 9 BBY, da Leeva allerede var gravid. Rebo vervet seg inn i militæret like etter, for å få gratis medisinutdannelse så han kunne forsørge familien sin. Han gjorde førstegangstjeneste på Anaxes, og tjenestegjorde deretter i seks måneder på Corulag. Mens han var der ble datteren hans, Ora, født. Han ble også kjent med Aemon Daragon og Mosh Barris, samt Tyber Zann. Foreldrene var allerede middelaldrende da han ble født, og begge døde med kort tids mellomrom da han var i førstegangstjeneste. Han fikk kun en dags perm for å delta på begravelsen til sin mor. Til farens begravelse noe senere samme år fikk han ingen slik dispensasjon.
I år 6 BBY ble Rebo Joon forflyttet til Chandrila for å ta medisinutdannelsen. Året etter ble en ny datter født, Meelo. Til tross for dette hadde ekteskapet allerede begynt å hangle. Da medisinutdannelsen var fullført i 3 BBY vervet Rebo seg for tre nye år og ble overført til en måne over Bothawui. Før han dro så han sin kone for siste gang, da de hadde en voldsom krangel. På Bothawui var Rebo involvert i en rekke medisinske eksperimenter på bothanere, i regi av Imperiet. Forsøkene var umenneskelige og grusomme, men den unge legen lærte seg å lukke sin medmenneskelighet ute. Først år 1 BBY ble han ristet ut av denne tilværelsen av et bothansk geriljaangrep på basen der han var stasjonert. Han fikk diagnosen granatsjokk, og ble suspendert fra tjenesten. Han bestemte seg for å ikke dra hjem til familien, men forsvinne i stedet. Han dro til Coruscant og jobbet der som bakgatedoktor frem til sitt skjebnesvangre møte med Kaptein Keyan Pressin og crewet hans på Emancipation.
Emancipation
Rebo fikk hyre av Keyan primært som skipslege på Emancipation (også kalt Destiny), men det ble raskt åpenbart at legen også hadde andre talenter. I begynnelsen var han distansert både fra de andre crewmedlemmene og fra hendelser i galaksen rundt dem som sådan. Etter noen oppdrag, og særlig etter den skjellsettende episoden på Thule, endret dette seg merkbart.
Rebo fikk prøve Keyans sko som kaptein på Emancipation da Keyan inngikk i diplomatiske relasjoner med autoriteter på Mon Calamari om å bli med i rebellalliansen. Dette fikk en del fatale resultater for mannskapet, blant annet tapet av skipet selv til Imperiets hender. Majoriteten av disse hendelsene var grunnet uflaks mer enn noe annet, men Rebo har blitt mer oppmerksom på sine egne begrensninger i lys av dette. Han innså også kort tid etter at Keyan overlot skipet til ham, at han var blitt forelsket i den mye yngre piloten Tia.
På tross av dårlige lederegenskaper og mye uflaks gjorde Rebo sitt beste for å ikke svikte crewet. Da livene til crew og passasjerer var truet av en anzati ombord på skipet under hans kommando, kjempet han til han mistet bevisstheten av skadene sine, og fikk med hjelp av co-pilot Valik has på det dødelige vesenet som hadde infiltrert skipets passasjerer. Som resultat av dette møtte crewet den ithoriske jediridderen Noonan Bendon, som var en av de bergede passasjerene. Rebo lærte seg Jedikoden og tilegnet seg kunnskap om kraften ved å holde seg i nærheten av Noonan og lytte til hans visdom.
Rebo klandrer fortsatt seg selv for arrestasjonen av Tia på Tatooine, som resulterte i hennes fall til den Mørke Siden, og han brukte etter dette mye av sin tid og sine ressurser på å finne henne og føre henne tilbake til dem i ånden så vel som fysisk. Han sørger fremdeles over det faktum at de uskyldige sivilistene Amun Kiuv og Winter Beltane ble drept på Corellia, men sørger enda mer over at Noonan etterpå ofret sitt liv så Rebo og de andre kunne komme seg unna agenter fra Imperiets Operasjon Abyss, og er vel fremdeles innstilt på å la det offeret være verd noe.
Leeva Talann / Aemon Daragon
I løpet av tiden uten Keyan fikk Rebo også vite den hele og smertefulle sannhet om sin kone: At hun allerede for flere år siden hadde bedratt ham med hans "venn" Aemon Daragon, og at Daragon faktisk er den biologiske faren til Leevas yngste datter, Meelo. Denne åpenbaringen fikk Rebo til å innse at gjerningene hans hadde slått tilbake på ham, og at han måtte stoppe opp og foreta en endring hvis han ikke ønsket å ta konsekvensene av sin hensynsløse og egoistiske oppførsel. Det viste seg fort at Aemon Daragon bare hadde utnyttet Rebo fra første stund, og raseriet over dette sviket var det som igjen utløste Rebos svik mot Keyan noe tid senere.
Degenerasjon
I etterkant av hindringen av Operasjon Abyss utviklet Rebo et heller pussig kjærlighetforhold til Tia. Dette hanglet og gikk en stund, men da de fant ut at de skulle ha barn sammen, og en serie uheldige avgjørelser endte i barnets død, tok det slutt. I etterkant av dette kunne ikke Rebo håndtere sorgen, og meldte seg frivillig til tjeneste i felten som forsterkning for Lag 8 (Spooks). Mens han var ute dro Tia avsted for å lete etter resten av sin duresiske familie, og de verken snakket sammen eller så hverandre i de åtte påfølgende månedene. I mellomtiden ble det flere slike oppdrag på den gode Doktor, før han tok på seg å trene og overvåke Lag 4 etter attentatforsøket på Keyan i 2,5 ABY.
Rebo hadde etter dette ikke bare revertert mer og mer tilbake til den han pleide å være før han først kom i kontakt med Keyan og de andre, men blitt enda mer hensynsløs, og drevet seg selv vekk fra Noonans idealer om nestekjærlighet og respekt for liv. Selv om han har blitt noe mindre paranoid og twitchy enn i starten, er han fortsatt mistenksom, og en stund kunne det virke som om han gjenopprettet den kalde fasaden fra den gang for å slippe å forholde seg til etikk som noe annet enn et akademisk kuriosa. Han fulgte likevel spillereglene til GLC, tok ordre (nesten) uten å mukke, og har alltid vært en god soldat. Da han var sanitetsoffiser ble GLCs infirmary drevet med jernhånd, selv om han etter hvert utviklet en lettere tone mellom seg og de andre medicene som jobbet der før basen i Maldrood-sektoren ble tapt. Rebo brøt som regel ikke GLCs regler for krigsfanger med mindre han følte at det å ta krigsfanger dramatisk ville hindre eller skade "hans" folk (og da bare hvis det var klart at han ville komme unna med det). Ved flere anledninger rundt denne perioden hadde Rebo uttrykt vilje til å henrette uskyldige for å beskytte "oppdraget" og sine alliertes identiteter. Dette fordi han følte at noen måtte gjøre det som var "nødvendig".
På en eller annen måte hadde Rebo i en periode også greid å gjøre seg til tema for noe sladder på GLC-basen. Det verserte allerede et rykte om at han hadde ligget med en av sine underordnede i GLCI-4 under deres opptreningsperiode, og i løpet av de mange månedene der han samarbeidet med GLCI-8 har han blitt sett sammen med den kvinnelige sersjanten deres, Arcoh Genarik, ved et par anledninger. Til slutt endte han opp med å date en av de yngre sykesøstrene som arbeidet i infirmaryet, men vil hardnakket påstå at de ikke var "sammen" på noe tidspunkt. Han mistet kontakten med henne etter at basen i Maldrood-sektoren ble kompromittert. Hun har ikke blitt sett siden, og han antar at hun har omkommet.
Sviket
Etter et oppdrag for å anskaffe en imperiell transponder til shuttlen Tydirium, ble det klart at Tia hadde blitt tatt til fange av Aemon Daragon ved Rhen Var. Rebo var en av pådriverne til å redde henne, kun sidestilt av Keyan selv og Tias daværende kjæreste Racin Salaros. Etter stormingen av forsvarsplattformen til Daragon ved Orleon, ble Rebo erklært MIA etter at han sendte de andre ut fra plattformen i escape pods uten å bli med selv. Grunnen til at han valgte å bli igjen var at Aemon Daragon var for nær, og etter det han så at Daragon hadde gjort mot Tia, var han uvillig til å gi opp denne sjansen til å endelig bli kvitt sin gamle fiende for godt. Han visste at det var et selvmordsoppdrag, men følte at det kunne være verd det.
Rebo hadde slett ikke forventet å komme fra Daragon i live, hvis han først skulle mislykkes med å drepe mannen. Daragon var da også nær ved å henrette ham, men dessverre/heldigvis ble dette hindret av en ukjent Force-bruker med rød lyssabel (den samme som sagde av Rebo armen). I fangenskap ble Rebo narret til å tro at Tia og Keyan var omkommet da en star destroyer sprengte fluktskipet deres. Hans eget fluktforsøk ble derfor snarere en måte å hindre Imperiet i å holde ham i live for å presse ham for informasjon, enn det var for å berge livet. Først i ettertid har han forstått at det hele tiden hadde vært planen å spore ham til GLC-basen.
Forsoningen
Etter at basen hadde blitt funnet og ødelagt, ble Rebo sendt på et oppdrag til Barab I sammen med Tia (nå i sin dekkidentitet som Bri Talanis Vox, leiesoldat), Koth, og en særdeles forstyrrende/forstyrret barabel ved navn Revok Tesar. I jakten på det legendariske Togorias sverd, som etter sigende kunne forene togorianerne, møtte den lille gruppen Kraftspøkelset til Noonan Bendon, på Barab I kjent som den legendariske Noga-ta. Synet av Noonan ga Rebo fullstendig hakeslepp, og var den første impulsen etter flukten fra Daragon som fikk Rebo til igjen å revurdere livsvalgene sine.
Etter at Tia på Barab I fikk fingrene i Keyans lyssabel, som tidligere tilhørte den Sith-besatte Pol Virten, begynte hun å oppføre seg merkelig. Til tross for Rebos gjentatte forsøk på å fravriste henne sabelen, holdt hun på den. Tia og Rebo var ikke på god fot fra før da dette skjedde, og forholdet dem imellom ble ytterligere frynsete på grunn av sabelen, før Rebo forsto at den hadde overført en annen personlighet (Sith-ånden som besatte Pol Virten) til Tias legeme. Tia ble overtatt av ånden, men kroppen hennes ble slått ut og sabelen ødelagt. Senere dro Rebo sammen med Tia og Keyan til Taris, under et forsøk på å oppsøke Mosh Barris igjen. De fant ut at Barris var død, og Meelo hentet av sin biologiske far, mens Ora var på kostskole. Skuffet over bomturen gjorde de istand Ever Vigilant for avreise, da Sith-ånden igjen kom til overflaten. Tia avfyrte et skudd inn i ryggraden på Rebo, og kun en Jedis raske Krafthelbredelse reddet ham fra å bli ufør. Jedier dukket opp og slo Tia ut igjen, og tok henne med seg for å kutte henne av fra Kraften og dermed bli kvitt muligheten for både fall og besettelser. Keyan dro med seg en alvorlig skadet Rebo til Mon Calamari for langtidsbehandling. Godt over en måned senere dukket Tia så til slutt opp igjen på Mon Calamari; ensom, forvirret, og avkuttet fra sin sjette sans. Det smertet Rebo å måtte fortelle en allerede rystet Tia at det var "hennes feil" at han var skadet i ryggen. Han erklærte sin kjærlighet til henne, men ble møtt med skepsis.
Etter alle prøvelsene ble Rebo forsonet med Keyan, men sa fra seg sin rang og status i GLC (nå GDF; Galactic Defense Force). Han hentet tilbake datteren sin, Ora, fra Imperiets eliteskole på Kuat, men det er fremdeles en lang vei å gå før hun kan akseptere ham som far. Meelo ser ut til å være utenfor rekkevidde foreløpig, men Rebo er bestemt på å ikke gi henne opp enda. Han ser fremdeles på henne som sin datter, og kan ikke tenke seg å la Aemon Daragon oppdra henne.
New Dawn Shipping, Inc
Ved å omdøpe Ever Vigilant til Vigilant, og bygge det tilbake fra troppetransport til et vanlig transportskip, fikk Rebo endelig tilbake gaven fra Stormester Morn. Skipet ble dermed flaggskip i det nye firmaet New Dawn Shipping, Inc, som ble etablert via stråmenn på Mon Calamari. Nye identiteter ble opprettet for at Rebo, Keyan og Tia skulle kunne drive handel uten å bli skutt på hver bidige gang.
Da Rebo eskorterte Keyan til rettsaken sin på Lannik med skipet under sin egen identitet, ble han møtt med indikasjoner på at han selv fort kunne havne i samme situasjon som Keyan - stilt for retten for krigsforbrytelser. Videre indikasjoner på dette har dukket opp via bounty hunters på Nar Shadda, hvor det åpenbart ligger en kontrakt ute på "Vazhalr", men Rebo har noen løsninger i bakhodet i fall det skulle komme opp igjen. En av dem involverer skyting, den andre involverer at Keyan prater mye og bra. Han er ikke rede til å overgi seg så lenge han har unger han må ta seg av.
En liten strek i regningen var det jo da Rebo reiste til The Wheel for å treffe en informant med intel om Daragon, og i stedet fant et nytt skip, Atonement, registrert på firmaet. Han fant raskt ut at Tia sto bak, og at hun hadde belånt firmaet uten OK fra de to andre deleierne. Da krimherren hun hadde lånt av også truet familien til Rebo dersom Tia skulle finne på å komme til kort på avtalen deres, var begeret fullt. Han innså likevel at det ikke var noe han kunne gjøre med feilene hun hadde begått, annet enn å hjelpe henne for å hjelpe seg selv.
Like etter turen til Togoria tok han også på seg et uoffisielt oppdrag for Republikken som dreide seg om å ta ut mål som kunne true Republikken på sikt. Det viste seg i ettertid å være feilinformasjon om målene, og ett av drapene var nøkkelen til Imperial Remnants angrep på Sullust like etter.
Jedienes dal
Etter returen av Togorias Sverd til sitt rettmessige eierfolk fikk Rebo en sjokkerende nyhet: Droch, den kraftsensitive chissen som hadde hjulpet dem med å fange inn Pol Virten, hadde forutsett Tias skjebnebestemte død - for galaksens beste. På noen opplysninger om en gammel, tilbakevendende fiende dro Emancipation med Keyan, Tia, Rebo og togorianeren Rakah Murrg til Ruusan og Jedienes dal. Her opplevde Rebo (og alle andre unntatt Tia) en hallusinasjon som lot dem gjenleve det urgamle slaget om Jedienes dal. Etter å ha blitt tatt til fange av Kadrians lackeys og brutt seg fri, kjempet de en håpløs kamp mot henne i et underjordisk kammer med en gammel artifakt. I kammeret møtte Rebo også plutselig en gammel kjenning: Noonan. Jedi-ånden ga ham et godt råd, og forsvant like fort som han hadde oppstått. Dette sporet Rebo til handling, og han ba folk kaste granater i taket for å få kammeret til å kollapse, og da Tia kastet den første ble hun offer for Kadrians raseri. Kadrian kjørte en lyssabel gjennom hjertet på Tia mens Rebo ikke kunne annet enn å se på. Blindet av raseri og hevntanker gikk han etter Kadrian, men fikk ikke felt henne før kammeret begynte å rase sammen og han ble tvunget til å flykte. Lemlestet av raset og knust av sorg lot han seg (sammen med de andre) villig arrestere av de ankomne imperielle styrkene, men ble berget av andre aksjonærer fra Den Nye Republikken og bragt hjem til Mon Calamari.
En vanlig mann
Etter tapet av Tia la Rebo våpnene sine på hylla og søkte en vanlig jobb. Han jobbet en tid som lege på Corellia, hvor Ora gikk på skole. Han forsto at en del av livet hans var over, og forsøkte å drukne tankene i arbeid. Allerede før turen til Togoria hadde han begynt å drikke jevnlig, noe som ikke akkurat avtok denne perioden, selv om han forsøkte å begrense det for Oras skyld. Han la merke til at Keyan i alle fall tidligere var på vei mot et mørkt sted, men orket ikke å selv gripe inn, og håpet egentlig at noen andre skulle ta seg av det. Selv hadde han tydd til å snakke ut i luften, særlig på nattestid, i håp om å igjen få kontakt med Noonan, som Rebo mente var den eneste som kunne hjelpe ham.
Da Noonan faktisk svarte ham, kom det som et sjokk, og Rebo trodde først han var blitt sprø. Det hender han ikke tør å snakke til Noonan i fall han svarer, og det begynte å skje merkelige ting. Kaffekopper som flyttet seg, og en følelse av forvarsler.
Da Pol Virten dukket opp på Corellia og fikk Rebo fengslet for en forbrytelse han ikke hadde begått (men forsøkte å motvirke), dukket Keyan opp og lekte advokat. Rebo takket deretter ja til å bli med Keyan av planeten for å lede Virten vekk fra Ora. Rebo ble så "ansatt" som Keyans livlege og assistent. Enn så lenge var forholdet godt igjen mellom de gamle vennene.
Keyan og Rebo gjennomførte gjenerobringen av Recopia sammen, med alvorlige konsekvenser for Rebo idet han fikk nakken nær brukket av en seyugi-munk. Etter at erobringen var over og Keyan hadde kontroll over palasset og det meste av Scapio, ankom noen autoritetsfigurer for å anholde Rebo for mordet på en offisiell embetsmann. Keyan holdt dem opptatt mens Valance og Iaco fraktet Rebo vekk fra planeten. De ga ham også en forbløffende nyhet: De kunne merke hans forbindelse til Kraften.
Nyere tid
Jediene
Som medlem av Jediordenen unngikk Rebo alle anklager, siden flere hadde lobbyet for at Jediordenen trengte alle den kunne få fingrene i med en tilknytning til Kraften. Han ble tatt opp som padawan under Jedimester Dewbecca, som kjørte en hard skole med tanke på disiplin — fokuset lå i å kutte alle bånd fra Rebos gamle liv slik at han kunne starte på nytt som en fullverdig Jedi etter endt læreperiode.
Utfordringene lå i begynnelsen i det å få Rebo til å legge vekk pistolene og ta opp lyssabelen. Han brøt disse reglene flere ganger under et oppdrag for å hente ut Luke Skywalkers egen padawan, zabraken Bhiima, fra en tilværelse som gladiator på Nar Shaddaa. Etter flere påpakninger, og påminnelsen om at han ikke kan begynne på en ny sti før han har forlatt den gamle, gikk Rebo med på å gå inn i intensiv trening for å bli bedre med jedivåpenet. Han ble gitt en gammel sabel som etter hvert ble konfiskert av Stormtroppere, mens den neste sabelen var et skaberakk som slår gnister og slutter å virke med jevne mellomrom.
I live likevel
Det å legge fortiden bak seg begynte å gå bra, og sørgeperioden over Tia gikk mot en ende. Dessverre fikk dem en alvorlig knekk etter at Valance tok Rebo og noen andre padawaner for å hente ut en Force-sensitiv person fra Iskadrell, en hittil nærmest uutforsket planet befolket av en bioteknisk hivemind. For å unngå tvangsmessig "assimilering" av de tilreisende jediene, skrellet Rebo huden av sin biomekaniske arm og skulder for å vise at han allerede var "en av dem" og burde kunne passere i fred med sine "gjester".
I en hule fant de en kvinne som fremsto forskjellig for hver person som så henne, og som angrep med et vell av force powers, inkludert flere Mørke krefter. Rebo så bare sin elskede Tia, men var overbevist om at hun var død, og fikk til sist et følelsesmessig sammenbrudd som forårsaket at den Mørke Siden brøt frem og sendte ut en skadelig bølge av hat fra kroppen hans. Denne bølgen drepte et spebarn som lå gjemt inne i hula, og det viste seg senere at kvinnen faktisk var Tia, og at det døde barnet bare kunne være Rebos.
Da Rebo fikk vite dette, var han ute av stand til å reagere med annet enn fortvilelse, og trakk seg unna de fleste i en periode. Han fikk merke at de fleste hadde hørt om hva som skjedde, og havnet i en slags apatisk tilstand, ute av stand til å snakke om det som hadde skjedd. På oppdrag hvor Tia ikke var med, lettet trykket, og da Tia etter en periode fikk dra for å lete etter sine forsvunne søsken, fikk Rebo tid til å tenke over hvordan han nå skulle forholde seg til at hun likevel ikke er død. Samtidig har han alltid lovet henne å hjelpe til med akkurat dette, og føler nå at han blir slitt mellom lojaliteten til løftet sitt og lojaliteten til Jediordenen og sin egen overlevelse.
Jedi trials
Rebo har i det siste begynt å fokusere tankene på målet — å disiplinere seg selv til å bli et bedre menneske gjennom dedikasjon til Kraften og Jediordenen. Han ønsker å tjene ordenen og etter hvert få sjansen til å avansere til Jediridder. I det siste har han også funnet en slags felles forståelse med padawanen Bhiima.
Det siste som har skjedd er at Dewbecca har frontet for rådet at Rebo skal få lov til å gjennomføre Jedi Trials. Han har bygget sin egen lyssabel og bestått to prøvelser:
- Trial of the Flesh; for å ha ofret mye smerte til det felles beste for sine ordensmedlemmer, på Iscadrell.
- Trial of Skill; for å nesten ha slått tre Jediriddere som slåss mot ham alene samtidig som han holdt en hellig Wookie-talisman svevende i lufta med Kraften. Selv mener han at prøven ikke burde vært bestått fordi han ikke gjorde det godt nok, hvilket han mistenker er grunnen til at den ble bestått likevel.
Indre og ytre
Styrke
De som kjenner Rebo vet at hans største styrke er hans nærmest ubrytelige lojalitet til "sine", og han vil aldri la det skje dem noe hvis det er i hans makt å hindre det. Skruppelløsheten som han ellers er kjent for har veket plassen for ønsket hans om å bli et bedre menneske, eller først og fremst en verdig Jedi. Påvirkning fra Noonan Bendon var det som først fikk Rebo til å revurdere verdien av liv og forstå hvilket uføre han var i ferd med å sette seg selv i, men selv om Noonan er død, og dermed har vært lettere å overse, har han ikke hatt et ubetydelig inntrykk på Rebo. Dewbecca er en hardere lærer, men en Rebo har lært å sette pris på fordi steinhard disiplin er noe han forstår.
Rebo er ellers høyst intelligent og observant, og selv om han ofte etterstreber å virke upåvirkelig, raser det som regel en konstant storm av følelser i konflikt under den kalde yten. Når han er usikker, eller en følelse overgår de andre, er det ofte ganske synlig på utsiden. Den eneste følelsen han sjelden viser tegn til overhodet, er redsel.
Han er fullt klar over sin evne til å redde liv med sin medisinske ekspertise, og finner mening i å bruke denne til noe konstruktivt (i motsetning til før). Til tross for at han alltid har hatt lett for å gripe til vold når situasjonen krever det, prøver han kraftig å legge det av seg.
Rebo er som regel ikke særlig tillitsfull, og er vanskelig å overbevise, men når han først har satt seg fore noe - være det seg et mål eller en sak - så viker han ikke kursen. På tross av Keyans skepsis til Jediene og koden deres, har Rebo i langt større grad satt seg inn i, og forstått, hva denne koden dreier seg om og hvorfor den eksisterer. Han er dedikert til tanken om at Jediordenen bør styrkes, noe han ønsker å bidra til.
Han tenker noen ganger unormalt langsiktig, og er tålmodig inntil det plagsomme. Han er et ordensmenneske, selv om det ikke nødvendigvis alltid vises like godt, og han synes fremdeles i utgangspunktet at den Imperielle "tanken bak" har noe for seg. Han vil nær sagt aldri bryte et løfte han har gitt, og det skal også mye til før han bryter løfter på andres vegne.
Penger og eiendeler betyr lite for Rebo, annet enn det dette kan kjøpe for folk han bryr seg om, og han hadde dermed få problemer med å overlate eiendelene sine i Jediordenens varetekt. Det eneste han føler behov for å ha i nærheten til enhver tid er det medisinske utstyret sitt, lyssabelen, og litt verktøy - aldri mer enn at han kan bære det med seg med mindre situasjonen krever noe ekstra. Foreløpig er alt annet enn lyssabelen på lageret så lenge han ikke er aktivt på oppdrag, og dette er uvant for Rebo, og lettere irriterende siden han ikke kan gjøre noe nyttig uten det utstyret dersom et akutt behov skulle oppstå.
Svakhet
Rebo er som regel distansert fra folk rundt seg. Han snakker lite, og det han sier kan fort oppfattes som sarkastisk og uvennlig. Derfor knytter han også sjelden varige relasjoner på annet grunnlag enn det rent profesjonelle. For dem som ikke står ham nær kan han virke kald og følelsesløs. Han er plaget av dårlig selvtillit og skyldfølelse, noe som ofte slår ut i irritabilitet og brooding, og for de fleste (mis)tolkes dette som grettenhet, arroganse, og ren drittsekkoppførsel. Ellers er han også plaget av misunnelse og smålighet.
Dersom Rebo ikke liker noen, vil de være klar over det i løpet av få minutter. Spydigheter og små "stikk" forekommer hyppig overfor de fleste, men de han ikke liker vil motta de mer ondskapsfulle utgavene. I voldssituasjoner vil han reagere med lynkjappe reflekser og emosjonell distanse, og han er ikke kjent for å ha skrupler når det gjelder å brutalt henrette fanger som har gjort ham eller hans egne vondt.
Som lege har han pleid å være emosjonelt distansert fra sine pasienter og strengt profesjonell overfor andre leger og medics. Dette er i endring, men han beholder fremdeles profesjonaliteten når han kan. En sjelden gang mister han en pasient, og i disse tilfellene kan det virke som om han blir frustrert over å mislykkes med å nå et mål, snarere enn fortvilelse over tap av liv. De få gangene han bryr seg om å spørre hvordan folk har det, eller gir råd om noe annet enn rent medisinske tema, virker det gjerne som om det ligger en annen interesse bak enn normal medmenneskelighet. Han har lært at han ikke kan knytte seg til folk, for før eller senere mister han dem uansett.
Rebo er en ren og skjær kontrollfrik som, på grunn av sin ufrivillige empati og mangslungne kunnskap, mener å alltid vite best. Ikke bare vedrørende sitt eget liv, men også vedrørende livene til alle rundt seg. Dette har avtatt noe i det siste fordi han gjennomgår ydmykhetstrening under mester Dewbecca. Han er også nylig tørrlagt som alkoholiker.
En av styrkene hans er også en svakhet. Hans lojalitet fordrer et voldsomt engasjement i de personene som står ham nærmest, og det er lite han ikke er villig til å gjøre dersom en av dem skulle ha behov for det. Dette gjør det svært enkelt å bruke dem imot ham. Hans største svakhet i livet, Tia Madine, har igjen blitt en stor faktor etter at hun mirakuløst har unnsluppet døden, og de viktigste personene for ham utenom henne er Keyan, datteren Ora, rangeren Sonno Dax, padawanen Bhiima, og etter hvert også Mester Dewbecca og de andre Jediene.
Utseende
Rebo er en skranglete og mager skikkelse, kanskje aller mest gjenkjennbar ved sine mange arr etter årevis med kamperfaring og andre mishaps. Han har som regel en skygge under hvert øye på grunn av manglende eller utilfredsstillende søvn, og de mer trente medisinske ekspertene mistenker muligens at han har en eller annen form for lettere spiseforstyrrelse. De som klarer å se forbi dette, ser at han kunne vært en relativt pen mann - og sannsynligvis en gang var det, også - dersom han ikke hadde vært så herpa.
De grå øynene hans er på samme tid det mest og minst uttrykksfulle ved ham. Mye av ansiktmimikken går via øynene. Ovenfor folk han virkelig hater, vil dette hatet være synlig i øynene som et slags glødende drapsinstinkt, men dette har ikke vært like hyppig siden han begynte å legge seg i jeditrening. Det som derimot tidvis virker skumlest, og som Keyan har benyttet til sin fordel som pressmiddel overfor andre, er det tomme blikket som forteller mottakeren at Rebo har sett for mye og gjort for mye til å gidde å bry seg, og bryr seg dermed heller ikke om de lever eller dør. Dette blikket forekommer ofte by default rundt folk som "ikke betyr noe".
Fra tjenesten i Imperiets Infanteristyrker har Rebo et arr etter et blasterstreif i venstre tinning. På høyre side av hodet har han enda et streifarr, og lenger oppe et mye større arr etter at hodeskallen hans ble delvis knust da Emancipation kræsjet på Thule. Han har et ujevnt arr på høyre side av pannen, et kutt ved høyre munnvik, samt et nærmest kryssformet arr på høyre kinn etter å ha blitt halt bevisstløs over en murvegg på Eriadu. Et lite hakk på venstresiden av underleppa stammer fra et bountyhunterangrep på Mon Calamari, og en liten bit av kanten på det høyre øret ble kappet av under trefningen mot Sarkan på Corellia. Det nyeste arret i ansiktet er etter en vannrett flenge under venstre øye, som stammer fra en lusing med en kjepp, gitt av en bountyhunter på Bakura.
Høyre skulder er erstattet av avansert biomekanikk, også etter trefningen på Corellia, fra et grovt lyssabelkutt som disintegrerte store deler av vevet og beinmaterien. Foran, i overgangen mellom halsen og overkroppen, løper et langt og stygt kutt nærmest fra skulder til skulder over halsgropa, etter snikangrepet fra Akkàs Soljé. Fra samme kamp kan man fortsatt finne spor etter knivstikk i den øvre ryggregionen, sammen med et blasterarr farlig nært ryggraden, fra en trefning med enda en bountyhunter på Tallaan. Ellers kryr det av mindre merker etter skudd og kutt på armer og bein. Den selverklærte sithen Pol Virten ga ham et rent, skrått lyssabelkutt på høyre side av overkroppen, som disintegrerte litt av huden og kjøttet heldigvis uten å berøre beinvev eller indre organer.
Den høyre armen ble kuttet av da han forsøkte å angripe Daragon etter redningsaksjonen for å hente Tia. Armen var i en periode erstattet av Tias tidligere, clunky droidearm, som Rebo holdt skjult med et nedbrettet skjorteerme og en svart hanske. Armen er nå erstattet av en fullverdig biomekanisk arm. Samme mørke kraftbruker som tok armen, dukket også opp på Barab I og ga ham et streif med lyssabelen som gikk skrått over overkroppen, og prøvde deretter å gi ham et nådestøt ved å kjøre lyssabelen igjennom brystet på ham, men bommet såvidt på de mest vitale organene. Den siste synlige skaden stammer fra sith-ånden som besatte Tia og skjøt ut ryggraden hans på Taris. Bare litt kjapp hjelp fra en nærværende Jedi hindret ham i å bli lam fra livet og ned, men han mistet til gjengjeld noe av førligheten i høyre bein, og går av og til med en spaserstokk han strengt tatt ikke trenger - det er bare smerte, ikke manglende evne til å gå - men den dobler som slagvåpen, og er dermed praktisk. I Jeditempelet pleier han ikke å bruke stokken, men halter rundt uten.
Relasjoner
Tia Fullua Luk Madine / Corria Taysiri
Kvinnen han innerst inne kanskje fortsatt elsker. Han satte henne over nesten alt annet i galaksen, og hun var en av hans beste venner og senere også kjæreste. Tia er kanskje den som først kom innenfor skallet som Rebo omga seg med etter at han brøt med Imperiet, noe han verken kunne tilgi henne eller takke henne nok for. Situasjonen i dag er noe anstrengt, siden Rebo har for mye skyldfølelse overfor henne, og egentlig hadde sørget over hennes død i et år før hun kom tilbake.
Det litt pussige kjærlighetsforholdet de hadde sammen etter eskapadene på Cydon endte med at Tia ble gravid, og en rekke uheldige hendelser resulterte til slutt i barnets død. Rebo gir seg selv fremdeles skylden for dette, siden han på et tidspunkt fikk valget mellom å redde moren eller barnet, og valgte Tia over sin egen sønn, som allerede hadde fått navnet Noonan. Rebos måte å håndtere tapet av sønnen på var å tidligst mulig melde seg opp til et av de blodigste og farligste oppdragene GLC hadde på tapetet. Da Tia oppsøkte ham dagen før avreise og ikke ville at han skulle dra, oppsto en voldsom krangel hvor han i sorg og desperasjon forsøkte å drive henne til å angripe seg med Kraften. I stedet endte det med at Tia forlot rommet hans oppløst i tårer, og at han reiste på oppdrag likevel.
De opprettholdt et av-og-på-forhold der han som regel forsøkte å stå imot henne og avvise henne for hennes eget beste. Sjalusien som raste i ham da hun ble sammen med Racin Salaros fra SpecForce burde fortalt ham det allerede da at han ikke kunne slutte å elske henne, men han var for sta til å innse det.
Tia hadde unngått Rebo (med god grunn) siden han kom tilbake fra Orleon og Daragons klør, og han visste at han burde vært glad for at hun endelig hadde tatt til vettet og innsett hvilken ubrukelig fyr han var. Samtidig var det sårt. Lureriet med henrettelsen av droide-Tia gikk faktisk hardt innpå ham, ettersom han ikke hadde sett "gamle" Tia siden han var med på å plukke henne ut av cella ombord på Daragons plattform.
Etter at Tia ble til Corria, tok Rebo motet til seg, i alle fall delvis. Han forsto at han ikke er god til å snakke for seg, og ga i stedet Tia sannheten om følelsene sine i skriftlig form. Reaksjonen hennes var både og - hun var ikke akkurat trygg på ham. Han innså at Tia og Corria var mer forskjellige enn han først ante, men selv om følelsene hans var i konflikt - en sorg over en Tia som var borte for alltid, og noen forvirrende "nye" følelser for Corria - innså han at han ikke kunne kjempe imot, og gikk nølende inn i et mer stabilt forhold med henne. All den følelsesmessige forvirringen har hatt lite innvirkning på deres fysiske tiltrekning på hverandre, og har dermed heller ikke hindret dem i å gå løs på hverandre som ville kushibans med ujevne mellomrom.
Etter hennes død fikk Rebo utlevert en holorecorder med et opptak av henne som tar farvel med ham. Han har bare sett på opptaket én gang, og recorderen ligger nå i depotet i Jeditempelet.
Keyan Pressin
En av Rebos beste venner samt hans tidligere overordnede. Et fast holdepunkt, selv i sin sprøhet. Rebo har stort sett vært fullstendig lojal overfor Keyan, men er ikke fremmed for å argumentere dersom han oppdager noe som han vil kalle "logiske brudd" i Keyans dømmekraft. Til tross for tidvis tvil over Keyans mentale helse gjør han sitt beste for å være en god venn, selv om han ikke er like karismatisk og morsom som en del andre av Keyans mer "overfladiske" venner.
Vennskapet ble sterkt presset av Rebos svik mot Keyan og Tia da han ble igjen på Daragons plattform på Orleon. Særlig da han senere viste seg å ubevisst ha båret en tracker med seg i kroppen tilbake til GLC-basen, hvilket resulterte i dennes ødeleggelse av Imperielle styrker. I senere tid ser det dog ut som om presset har avtatt noe, særlig etter at Rebo sa fra seg posisjonen sin i GLC/GDF og erklærte at han heller ville følge Keyans lederskap fordi han stoler på sin venn, enn fordi Keyan skulle være hans overordnede. Rebo har innsett at han de siste årene har vært mer som Keyans trente kamphund enn som Keyans venn, og det er ikke en holdbar situasjon for noen av dem.
Tonen imellom dem ble lettere da Rebo "ansatte" Keyan som kaptein på Vigilant, men da Keyan sluttet for å gå inn som Brigader i GDF under Togoria-kampanjen, endret ting seg og de mistet noe kontakt. Keyan han blitt mye mer kald og kalkulerende, og Rebo kjenner igjen mye av seg selv i Keyans nye væremåte, hvilket skremmer ham. Selv om Rebo har takket nei til å bistå GDF lenger, har han forstått at Keyans maniske ønske om å styrte sin søster Kira på Recopia er muligens innen rekkevidde, og dette er en ting Rebo faktisk føler han må hjelpe Keyan med. Dessverre merker han også spor etter makthunger i Keyan, og lurer på hvor mye av det som kan tillegges påvirkning fra Kirlana. Enn så mye han liker og stoler på Keyan, er han ikke sikker på at Keyan bør sitte i en for stor maktposisjon. Dette har Rebo selvsagt ikke fortalt Keyan. Han er jo ikke dum, han vet at Keyan vil bli fornærmet av en slik tanke, kanskje også med god grunn. Det virker også som om Keyan har en usunn innstilling til dette med Kraften og hva den kan og bør brukes til, og at han har latt seg farge av individers håndtering av følsomme situasjoner, snarere enn av filosofien bak.
Keyan er fremdeles en av personene som betyr mest for Rebo, og dette er grunnen til at Rebo han vanskelig for å si nei til Keyan når han ber om noe. Det er få ting Rebo ikke vil gjøre for sin gamle, og kanskje eneste, venn. Keyan er nå adoptivfaren til Rebos datter Ora, noe Keyan gjorde uten å mukke da behovet oppsto.
Bhiima
En tøff, harry eks-gladiator som har levd hele livet i en tilværelse der han har måttet slåss for livet hver eneste dag i bytte mot berømmelse og frynsegoder. Bhiima er direkte og ikke akkurat typen til small talk, hvilket passer Rebo utmerket, selv om han kan spare seg for høkkert-oppførselen.
I det siste har Rebo og Bhiima funnet en vaklende felles grunn som med tiden kanskje kan bli et virkelig vennskap.
Iaco Nakur
En eks-skurk som sliter litt på disiplinområdet. Kjent for å skule på folk som gjør tvilsomme ting, selv om han er relativt tvilsom selv. Rebo synes igrunnen dette er litt morsomt.
Ora Talann
Datteren til Rebo; en snotty, arrogant, veslevoksen liten fascist. Kontrollfrik som sin far. Indoktrinert fra tidlig alder av Imperiet. Har karakterisert sin far som "veldig farlig" og "et monster". Når hun nå i det siste har begynt å tø opp litt, frykter Rebo at det har skjedd etter påvirkning fra Kirlana, og han frykter at Kirlana har en annen plan bak dette enn å bare være grei. Skolegangen på Corellia har muntret henne opp litt mer, men Rebo ble tvunget til å forlate henne til fordel for Jediene. Keyan adopterte henne som sin egen, og Rebo har mistet håpet om at han en dag ville kunne ha et tilnærmet normalt far/datter-forhold til henne.
Ayala Amersu
Forholdet til Ayala var tidligere noe anstrengt, ikke så mye på grunn av at personlighetene deres kræsjer (for det gjør de), så mye som at Rebo så på det som et gjentatt svik at Ayala stakk av og lot crewet i stikken. Til tross for tidligere desertørtendenser og tidvis galskap er hun fortsatt en venn, og han vil aldri la noe skje henne hvis han har noe han skulle ha sagt - så lenge hun holder seg i nærheten og slutter å tøyse med den mørke siden. Siden hun ble igjen på Ryloth har ikke Rebo nevnt navnet hennes, i hvert fall ikke i nærheten av Keyan. Det hender dog at Rebo savner å ha "haledyret" i nærheten, ikke bare fordi hun var praktisk anlagt og relativt pen å se på, men fordi hun er en utrolig mye bedre dame å ha hengende på Keyan en den der keiserhora.
Leo Zahn (død)
Rebo stolte ikke på Leo lenger enn han kunne kaste ham, og det ville ikke vært ikke langt. Likevel anerkjente han mannens nyttighet og evner i strid. Etter Zahns død har man ikke hørt et eneste vondt ord om mannen fra Rebos lepper.
Koth Ab'lon
Den tidligere mistenksomheten og fiendtligheten som eksisterte mellom Koth og Rebo er i det siste gått over til en slags aksept. De stoler på hverandre, selv om de ikke direkte er venner.
Rakah Murrg
Denne kjempekatta er ikke dum. Til tross for at katta er både kultur- og miljøskadd, er han en dyktig soldat og ellers en fornuftig kar. Rebo liker Murrgs evne til å holde på høflighet og korrekthet selv i situasjoner hvor han sliter huet av motstandere. Det er tøft.
Kirlana Vrees
Mor til Keyans barn, ISB-agent, og generell drittkjerring. Rebo stoler ikke på henne, liker henne ikke, og liker ikke påvirkningen hun har på Keyan gjennom datteren deres. Han frykter også at hun planlegger ett eller annet, for han tror ikke på at hun er så grei at hun bare hjelper ham med å bli godtatt av Ora.
Beebee Indo
Keyans nyansatte dusørjeger, en partygirl og et "intelligent lufthue". Hun er pen å se på, men Rebo liker henne ikke noe særlig. Hun minner ham delvis om de dårlige sidene til Tia.
Kadio Ellor
Kommandøren på Iron Integrity er kanskje like skadet på sinnet som Rebo, om enn på en litt annen måte, og de kommer godt overens.
Andre
Revok Tesar: Rebo er litt usikker på hvor han kommer til å stå i forhold til denne (tidligere) vennsligsinnede drapsøgla, men går ut fra at alle som kan rive i filler en tanks med bare hendene er verd å holde seg unna om man ikke er kompiser lenger. Han synes ikke det var så bra å bare prøve å drepe fyren, men godtok ordren fra Koth for å redde Tia.
Racin "Race" Salaros: (Også kalt "Sally" av GLC-folk.) Til tross for at han ikke har noen rett til det, avskyr Rebo denne SpecForce gutten som kapret Tias hjerte etter at Rebo selv avviste henne. Delvis er det fordi Rebo mener at "Sally" har IQ som den gale enden på en bantha, delvis fordi han fremdeles var svak for Tia da de ble sammen, og ikke likte å se henne tett omslynget en smørkjekkas som dette. Han ble overrasket over å høre at Sally dumpet Tia så useremonielt, men også litt lettet.
Noonan Bendon (død): Noonan er den som holder Rebos samvittighet ved like. Han hmm'er titt og ofte på nattestid, gjerne når Rebo føler seg som ensomst. Grunnet at Noonan øste av sin kunnskap da han levde har Rebo fått et gjennomgående forhold til Jedikoden som en reell livsfilosofi. Rent praktisk er han ikke fremme ennå, men håper på veiledning fra sin åndevenn.
Kayl Mantis av Bocca: Denne dusørjegeren kan man få billig av Rebo, til tross for at mannen tok ut bountyhunteren som var ute etter Tia på Mon Calamari.
Winter Beltane (død): Winter var for ung og sexy til å ha hatt noe nært forhold til Rebo Joon. Han likte henne, ikke bare fordi hun var ung og sexy, men fordi hun minnet ham om både Tia og Keyan - sprudlende, livat og karismatisk. Han har dårlig samvittighet for å ha trukket henne inn i situasjonen som endte med hennes død.
Sitater
Joon til Ayala: Du som er twi'lek, skal ikke du gå og danse eller noe?
Til hvem som helst i med-bay'en, som oftest Tia: Hold deg i ro, ellers blir jeg nødt til å skyte deg!
Joon: Tillatelse til å snakke fritt, kaptein?
Keyan: Vær så god, doktor.
Joon: Du er kokko, kaptein.
Keyan: De sier så, doktor, de sier så.
I Jabbas Palace, til en hissig alien: Mor di suger gammorrean-kuk for penger!
Under kampen på Corellia, hvor Joon ubevæpnet prøver å snakke Tia til fornuft mens hun force gripper ham:
Yun: Hva er det du driver med? Prøver du å ta livet av deg selv?
Joon: *host* Mesteren din roper på deg, padawan.
Etter kampen på Corellia, når Fallas (Tia) får beskjed om at Joon er "expendable" og at hun skal henrette ham:
Joon til Tia (Fallas): Drep meg hvis du må, Tia, det er min skyld at du er her… jeg skulle ha gått ut av det romskipet, ikke du, jeg er lei for det… du betyr mer for meg enn noe annet, så om dette er det du må gjøre, så gjør det nå.
Tia: Hvor stor sjanse tror du det er for at noen kommer og vil drepe oss nå?
Joon: Ca søtti/tretti? For?
Tia: Søtti/tretti, såpass…?
Joon: Det er da ganske gode odds til oss å være?
På Cydon, under en diskusjon om det å sette seg selv i fare:
Joon: Jeg vil at du slutter med dette!
Tia: *sint* Tving meg!
Keyan: *glise* Ja, tving henne, doktor.
Etter bordingen av Cold Science:
Tia: Zahn er i live!
Ayaala: Har du møtt ham?
Tia: Ja. Han skjøt meg i hodet.
Joon (tørt): …og det gikk jo bra, ser jeg.
Keyan (muntert): Ingen vitale organer skadet!
På Daragons forsvarsplattform, i det de beveger seg inn i fangekvarterene:
Race: Jeg tror vi nærmer oss!
Joon (tørt): Takk til deg, Captain Obvious…
Første møte med Revok Tesar:
Revok: JEG skulle JOBbe for GLC! ER det DEG?!
Joon: …ikke alene…
Etter å ha funnet et tracking beacon i restene av Joons høyre overarm (etter tilbakekomsten fra Daragons forsvarsplattform):
Keyan (rasende og sarkastisk): *kaster beaconet på Joon* Det var jo bra du ble igjen på plattformen, da! Og så utrolig bra at vi kom og berget deg!
Joon (ulykkelig og forvirret): Ja, det var jo sikkert fantastisk og… pokker! *går*
Ora: Jeg HATER deg!
Joon: Fortell meg noe jeg ikke vet.
Til Keyan, om Kirlana: Hvordan går det med The Evil Bitch Queen From Hell?